Bloggen om alt og ingenting

Shell games:

Took the fireworks and the vanity
The circuitboard and the city streets
Shooting star, swaying palm tree
Laid it at the arbiter's feet
If I could change my mind, change the paradigm
Prepare myself for another life
Forgive myself for the many times
I was cruel to something helpless and weak
But here it come, that heavy love
I'm never gonna move it alone
Here it come, that heavy love
Tag it on a tenenen? wall
Here it come that heavy love, someone gotta share in the load
Oh, here it come that heavy love, I'm never gonna move it alone
I was dressed in white, touched by something pure
Death obsessed, like a teenager
Sold my tortured youth, piss and vinegar
I'm still angry with no reason to be
At the architect who imagines
For the every man, blessed sisyphus
Slipping steadily into madness, now that's the only place to be free
But here it come, that heavy love
You're never gonna move it alone
Here it come, that heavy love
Tattooed on a criminals arm
Here it come that heavy love, someone gotta share in the load
Oh, here it come, that heavy love, you're never gonna move it alone
No I don't wanna play, it's a shell game
It's a shell game
Distorted sounds on oscilloscopes
Distorted facts I could never cope
My private life is an inside joke
No one will explain it to me
We'll be everything that we ever need
Everyone on the count of three
Everyone on the count of three
All together now
Here it come that heavy love
We're never gonna move it alone
Here it come that heavy love, playin as oscylinder rolls
Here it come that heavy love, I only want to share in the load
Oh it here it come that heavy love
I'm never gonna move it alone

Luvluvluvluv

Søte dyr:

Til  poenget.

Som mange vet har jeg over en litt lengre tid feilet litt. Jeg har ikke klart å studere, ikke klart å finne meg jobb, sovet bort mange dager og glemt å spise mat. Ikke har jeg fått reist noe og jeg skifter sengetøy for sjelden.

Livet er så jævlig vanskelig.

I tillegg var jeg naiv og dum og trodde jeg hadde fått barnehagejobb, noe som var fint fordi det gjorde julen min fin, men det var bare et intervju. Men intervjuet gikk type fantastisk. Ikke nok med har flere ringt meg. HELE TO TIL. Jeg elsker Bærum kommune, dere er luuuv.

Og de siste som ringte trengte bare ringevakter, MEN DE TRENGTE EN I MORGEN. Og dette er 0-3åringer som er superduperultrasøte alle sammen. Helt sikker på det. Så jeg skal faktisk jobbe i morgen. Jeg får også vite om jeg får jobben i den søte intervjubarnehagen min.

Faen jeg er flink. Jeg var til og med på byen i natt.

Bra:

DIGGEN

(sikle)

UGREIT:

Jeg har vært i København. Det var ganske flott. Jeg bodde først på kontoret til søsterpartiet vårt, som har både dusj, kjøkken og en bra butikk i nærheten. Men jeg hadde ikke med sovepose, fordi det er stress, så jeg måtte nøye meg med sofa og tepper, noe som ble litt kaldt etter hvert.

Snø i Danmark = Stress

Bra mann.

Så derfor flyttet jeg meg videre til leiligheten til Mette. Denne leiligheten var fantastisk. DET VAR VARMEKABLER I GULVET PÅ STUA. I tillegg var det verdens diggeste dusj, sofa som ble seng og en awesome tv. Til og med internett. Luksus i store baner altså.

Nesten litt sånn. Men bare neste.

Nyttårsaften var en braksuksess. Middag hos Mette og så videre til kusina til Michelle. Kusina til Michelle bor i en gigantisk Mansion med masse andre studenter. Det var som å komme inn i en Gossip Girl episode. Det var en morsom kveld, men jeg fikk litt noia fordi det var så stort, og jeg gikk meg bort ganske mange ganger. Jeg gikk også inn på et random rom for å gå på do. Og siste gang møtte jeg han som eide rommet på vei ut. Da sa jeg hei og gikk ut igjen.

Ca like stort som det her:

Meg i det store huset:

Så begynte helvete. Klokka 03.00 våknet jeg av sjuuuuuuuuukt vondt i magen. Jeg kan klare nesten alt av smerte. Jeg har leid en sykkel til skolen med brekt arm, jeg har falt av en hest i stor fart uten å ha veldig vondt etterpå og jeg skaller regelmessig inn i ting i hodehøyde. Og en gang skulle vi sjekke hvor mye jeg tålte, så Nora bet meg i overarmet helt til jeg skulle si stopp. Det endte med at jeg hadde bitemerke i en uke, og blåmerke i tre.

MEN MAGEVONDT ER GRUSOMT.

Så da gikk det som det gikk. Maten kom ut der den ikke skulle, jeg fikk ikke i meg noe drikke og jeg måtte være stille fordi Tim sov. Men så fiksa Mette lege, gratis fordi vi har olje, og da ble det morfin og hele pakka. Dagen etter tok jeg fly i stedet for buss fordi jeg syntes synd på meg selv.

Så måtte jeg bære kofferten gjennom 1 meter snø fra toget, fordi jeg var så dum og sa nei til henting på Gardermoen. Og når jeg kom fram var jeg svimmel i en time og fikk i sove. Faen heller.

Min vei hjem fra toget:

Men nå er jeg type frisk og i dag skal jeg besøke min nye jobb, i barnehage, for første gang. Og begynne mitt liv som kosemoser og bleieskifter.

Sugen start på året. Forhåpentligvis bedre etterhvert.

Eidsvoll Ullensaker Blad <3

MEID NED AV ILLSINT KU

For mye muskler:

Det ser jo skikkelig rart ut !

Skallethet:

Politisk ukorrekt og sant for meg.

ROSA

Sleik:

Solarium:

Idiotisme:

Fotballskjerf:

Aggressivitet:

Jeg ville valg han med caps anyday

Let`s see him hack his way out ouf Guantanamo Bay.

<3

http://www.reverbnation.com/rapnews

Noen ganger er man glad, noen ganger er man tom og andre ganger er man lei seg. Akkurat nå er jeg lei meg. Og det værste er å være lei seg når man føler man burde være glad. Men det man burde føle er ikke det man alltid føler. For jeg har mange redsler, jeg har angst og jeg er lei meg, men sånn er det.

For dette er livet. Og har man aldri vært ordentlig lei seg kan man heller aldri være ordentlig glad. Motsetningene øker graden av hverandre. Ingenting er som å bli ordentlig varm etter å ha vært iskald, eller å få besøk etter å ha vært ensom. Og disse følelsen er ikke unormale, det er heller ikke en svakhet, det er en del av å være  menneske. Og jeg skulle nok ofte jeg ønske jeg var en maskin, men som oftest er jeg glad jeg ikke er det.

For det man må huske, når det regner inni deg og alt er grusomt, er at det går over. Livet er som himmelen, noen ganger er det sol, noen ganger forsvinner den bak skyer, noen ganger er det storm, andre ganger regner og noen ganger er den rett og slett tom. Men hovedpoenget er at ting hele tiden endrer seg. Til det positive eller til det negativet, så lenge det er en endring er du i min mening frisk. Det er når endringene forsvinner det begynner å bli skummelt.

And no pain no gain. På den ene siden er denne setningen total crap. Det er fullt mulig å få tak i noe uten å erfare smerte. Det har jeg ikke noe som helst tvil om. Men er det ting som er verdt å få tak i? For det som er veldig enkelt å få tak i, er ofte ting som ikke er så viktigte, det er derfor de er enkle å få tak. Men på den andre siden er det sant. For skal man ha tak i det man virkelig vil ha, må man feile en del ganger. For det er dette man lærer av, og som til slutt fører til at du kanskje får det du vil ha, eller det du faktisk trengte, men som du egentlig ikke ønsket deg.

What was normal in the evening by the morning seems insane.

Life`s good, shut up.

Høsten er her. Alt av levende planter rundt oss dør, det blir kaldt, været blir grått og det regner masse. Det er en grunn til at jeg hater høsten. Jeg er en av de menneskene som takler varme mye bedre enn jeg takler kulde. Kulde er så grusomt !

Nå er jeg varm for første gang siden jeg gikk ut av døra i dag. Dette er fordi jeg har fyrt opp rommet mitt, akkurat dusja, jeg har dyne på meg og en varmende Nora på besøk. Det er SÅ fint. Jeg vil egentlig gå og spille Zelda fordi jeg ikke får sove, men igjen, er det for kaldt.

Jeg pleier å hate høsten. Ikke bare pga alt nevnt ovenfor, men også fordi jeg blir så utrolig energiløs og deppressiv om høsten. Vintern går fint, da er det faktisk ting å gjøre, men høsten er bare unødvendig. Det hjelper jo heller ikke at jeg bor i verdens minst isolerte leilighet i øverste etasje.

Men, og det er et stort men, denne høsten har faktisk vært en av de beste jeg kan huske. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, men jeg tror det har noe med å gjøre at jeg har innsett at Statsvitenskap er noe dritt, jeg har awesome venner, jeg er med i Radio Nova og jobber, og jeg tar solarium og D-vitaminpiller.

(Og fordi internett gir oss livsnødvendig søt morro)

Så selv om det er kaldt og jævlig er jeg glad, for dette er en fin høst :D

AND

Black man loves Pokemon:

Jeg er kanskje en av norges minst aggressive mennesker til vanlig. Er det en stor krangel, en slosskamp og til og med bare noen som hever stemmen, krymper jeg som en 6 åring som hører foreldrene krangle på kjøkkenet. Jeg takler det rett og slett ikke. Teit som det er.

Men, det finnes unntak, og det er jeg veldig glad for. For noen ganger tar jeg igjen, men det er sjelden. Man må velge sine kamper. I går feiret jeg bursdagen til Pia og Ingers og det var flott. Vi fant øl til 25 kr. Og etter en meget morsom kveld spiste jeg selvfølgelig kebab. I køen kommer en drittunge og prøver å snike i Køen. En annen ga meg gratis pizza, jeg foretrekker han. Så jeg sa selvfølgelig fra, men drittungen ignorerte meg og sa "noen fordeler må vi innvandrerer ha også". Men han var ikke innvandrer, han var en føkkings partysvenske. Jeg husker ikke alt han sa, men han var en frekk stygging.

Etter å ha bli irritert gidder jeg ikke bry meg mer og går ut for å nyte babben min. Da kommer drittungen bort og skal være teit. "Hvorfor er du så sur a" blabla bla. Til slutt kommer han med verdens mest idiotiske kommentar. Jeg er kapitalist og tjener over 1 mill i året. Men Kapitalisme har ikke noe med inntekt å gjøre svarer jeg. Til slutt ender min kjefting med at han til slutt går sin vei. Jeg var helt klar til å klinke til duden.

Kick ass <3

Jeg er veldig glad for at jeg, når jeg blir truet, blir jeg ikke paralyzert, jeg kommer i angrepsmodus.Og for verdens minste aggressive mennesker er det ganske flott synes jeg. Så ikke kom her å tro at jeg er en dum blond bimbo du kan kødde meg.

Lav smerteterske + Tae Kwon do erfaring = Win.

If only...

For jeg vil kjefte på deg, evt sparke eller slå deg. Jeg har aldri gjort det før og jeg har aldri vært i en slosskamp, men skal jeg først slåss, skal det være med en idiot. Som f.eks han jeg møtte i går. Og han var lavere enn meg. hoho.

Men, er du snill er jeg snill. Og hadde alle alltid vært snille, hadde jeg alltid vært snill :)

Sjekk ut The Slim Shady LP. Voksne Eminem er bare kjedelig. Artister skal være klin gærne og fucked up. Det er da de lager best musikk.

Neida, jeg bare tuller(litt)

Men over på seriøste ting. I dag var min første dag noensinne som barnehagetante :D I begynnelsen freake jeg helt ut. De detter jo hele tiden. Og ofte så detter de sånn at de får vondt og da er det enorme mengder med gråting på gang. Og noen ganger grine tre stykker på en gang, det var ganske skummelt. Men til slutt innså jeg at unger griner, detter, sikler og skriker uansett hva jeg gjør. Jeg må bare prøve å gjøre så de ikke dør eller noe. Det tror jeg at jeg skal klare.

Poor kid:

Så etterhvert gikk det bedre. Det koseligste er at de er koselige, og når de er blide er de VIRKELIG blide. Voksne er aldri så blide som unger er, men det er også fordi vi er smartere enn dem. Jeg leste for dem (Også kalt å se på bilder og peke på Julius) og sang sanger. De hørte faktisk på meg og sang med selv om jeg ikke kan synge, det var jo koselig. Når vi var ute flyttet jeg på Oskar hver halvtime så han kunne sitte litt forskjellige steder å se hjerneskada ut, mens de andre ungene løp rundt som noobs.

Og når jeg var ferdig var jeg litt delt. Den ene delen av meg ville dra hjem og sove for alltid, den andre delen ville ta med alle hjem. Og jeg ble overrasket, for jeg har alltid hørt at man ikke får lyst på unger etter å ha jobba med dem, men etter å ha sett etter 10 stykker i dag, kan det jo ikke være så alt for ille å ha 1. Men først om kanskje 50 år. Kanskje. Og ikke faen om jeg skal føde.

The Best Man on the World Wide Web: